Twitter
søndag
mai112014

KSOR

Denne helgen har Trondheim RKH arrangert Kvalifisert Søk og Redning (KSOR).

Fredagen startet med en teoretisk gjennomgang av ulike typer søk på Røde Kors-huset, hvor deltakerne ble delt inn i fire grupper. Så fulgte en tur opp på Fongen og en praktisk øvelse hvor deltakerne fikk et henteoppdrag og fikk prøvd seg på bårebæring, før de skulle overnatte ute.

På lørdagen var det først en felles frokost på Fongen, etterfulgt av en øvelse hvor gruppene testet ulike typer grovsøk. Dette ble etterfulgt av finsøk i nærheten av Røde Kors-huset. Så var det på tide med felles middag før siste øvelse for dagen. Vi var så heldig at vi fikk lov til å øve på rodesøk på et boligfelt i Trondheim.

På søndagen møtte gruppene opp til en ny øvelse, arrangert for at deltakerne skulle få et inntrykk av hvordan en leteaksjon fungerer. Denne ble avbrutt av en virkelig leteaksjon. Kurset ble avsluttet med felles rydding og vasking.

mandag
apr212014

Usikker is i Trondheim

15 april ble det forsøkt å måle is på Baklidammen og Theisendammen i Trondheim.

Baklidammen ble målt med følgende observasjoner
Overvann: 3cm
1. islag: 7cm sørpeis
2. islag: 40cm stålis som brytes ned

Etter å ha gått gjennom isen flere ganger på grunt vann ble det konkludert at Theisendammen ikke lot seg måle på tradisjonelt vis.

 


Videoen er filmet under en øvelse i redning på usikker is.

 

Dagen etter (16 april) møtte mannskap fra vannredningsgruppa opp for å foreta målinger, og samtidig gjøre seg noen erfaringer i forhold til egensikkerhet og redning på dårlig is.

Turen gikk først til Vintervannet med følgende målinger
Snø: 17cm
Overvann: 9cm
Is: 45cm sørpeis som brytes ned

Deretter stod Theisendammen for tur. 
Oppkledt i tørrdakt, redningsvest og kasteline, og med elvebrett, gummibåt og ispigger gikk vi fra parkeringsplassen og opp til vannet. Nå var det hvertfall to meter åpent  vann fra land før man kom til noe is, noe som i seg selv er varsel nok til å holde seg unna, men ismåling skulle vi få til.

Etter å ha gått/krabbet og ålet oss utover på stadig mykere is fikk vi trekt båten med alt utstyret ut til området der vi skulle måle isen. Ismålingen ble foretatt på to punkter med ca 20 meters mellomrom. Begge stedene ble det målt det samme i antall cm is, snø og slikt, men en stor forskjell i kvalitet.
Snø: 0cm
Overvann: 0cm
Is:  29cm

På et punkt var isen en kornete sørpeis som holdt godt sammen, og lett holdt en voksen mann. 20 meter til siden bestod isen av loddrette isstaver som var holdt sammen av et tynt islag på toppen. Denne isen var like tykk, men hadde problemer med å støtte en person som lå flatt. Konklusjonen var at avgjørelsen dagen før var helt rett. Isen er utrygg! selv om den ser ut til å bære til å begynne med.

Etter at målingen var unnagjort ble det trent på forskjellige typer redning på usikker is, både med og uten båten. Dette var en meget god erfaring for mannskapene som var med.

 

Siste ismålinger finnes på www.varsom.no

fredag
apr042014

Ismåling 2. April

Den 2. April var det ismåling på 7vann. Den viser at isen fortsatt er veldig trygg, slv om bekkeos og utløp er åpne.

 

Theisendammen:

Sørpeis 7cm

Stålis 38cm

Total istykkelse 45cm

 

Baklidammen:

Sørpeis 10cm

Sørpe/vann 1cm

Stålis 46cm

Total istykkelse 57 cm 

 

Vintervatnet:

Snø 7cm

Sørpeis 5cm

Sørpe/vann 11cm

Stålis 51 cm

Total istykkelse 67 cm

 

Kvistingen:

Snø 10cm

Sørpe 12cm

Sørpe is 19cm

Stålis 33 cm

Total istykkelse 52 cm

 

Lille Leirsjø:

Sørpe is 10cm

Sørpe/vann 6cm

Stålis 41 cm

Total istykkelse 56 cm

 

Store Leirsjø:

Snø 6 cm

Sørpe is 5 cm

Sørpe/vann 4cm

Sørpe is 10cm

Stålis 44 cm

Total istykkelse 63 cm

 

Skjellbreia:

Sørpe is 9 cm

Sørpe/vann 2 cm

Sørpe is 11 cm

Stålis 37 cm

Total istykkelse 59 cm

søndag
mar302014

GSOR 

I dag har Trondheim RKH arrangert GSOR (Grunnleggende Søk og Redning) i Bymarka. Dette er en del av grunnkurset og er obligatorisk for å delta på KSOR (Kvalifisert Søk og Redning) som alle i hjelpekorpset må ta før de kan delta på leteaksjoner. 

I dag ble deltagerne ble delt opp i lag med hver sin lagleder og veileder. De fikk beskjed om at en mann var savnet og søkte etter han ved å benytte ulike typer søk. Han ble funnet, og da fikk de mulighet til å øve på pasientbehandling og bårebæring. 

Lagleder og veileder for lag 4Den savnede er funnetBåren er ankommetBåresurringBårebæring - seks personer bærer båren, mens de andre står klar for å bytte med de som bærer

mandag
mar242014

Utveksling med DRK (Tyske Røde Kors) i Köln

Helga i månedsskiftet februar/mars kunne Trondheim Røde Kors Hjelpekorps sende en delegasjon til Tyskland, nærmere bestemt Köln, som starten på et forhåpentligvis langvarig utvekslingsprosjekt. Alt takket være Malin fra TRKH som de siste seks månedene har studert ved universitetet i Köln, og i løpet av den tiden skaffet seg et godt forhold til det lokale hjelpekorpset. Vi var fem personer som reiste fra Trondheim for å være med på sanitetsvakter under karnevalet i Köln.

Gjengen fra Norge. FV: Malin, Per Kristian, Einar, Linn, Torgrim, Helge

Det første kultursjokket ble kastet i ansiktet på oss allerede første dagen, da vi skulle ut og spise. Da vi gikk fra leiligheten vi hadde leid begynte størrelsen på ting å åpenbare seg. Selv i det noe rolige strøket vi bodde i var det lettere å telle personer uten kostyme enn de med.Gruppebilde med hjelpekorpsere fra Köln, Monaco og Trondheim

Dagen etter ble vi hentet av det lokale hjelpekorpset for å være med på en beredskapskveld. Denne kvelden skulle det pakkes og kontrolleres utstyr slik at det var klart til karnevalsvaktene slo til for fullt på lørdag. Her ble vi introdusert for en del tyskere, som alle mer enn gjerne fortalte hvilket utstyr de hadde og hva de kunne/ikke kunne bruke. Den største overraskelsen her var nok at intubering med larynxtube var en del av grunnopplæringa hos tyskerne. Her ble vi også introdusert for en tilsvarende delegasjon fra Monaco som hadde dette som et årlig prosjekt.

På lørdag var første vakt. Her skulle vi være med å gå i et karnevalstog. 2-3 lag ble fordelt utover toget og noen biler ble plassert strategisk i forhold til ruta vi skulle gå. Den norske delegasjonen ble satt sammen med to tyskere, og plassert bak et korps og foran en halvvoksen traktor som trakk en rullende kreasjon fullstappet med mennesker som kastet godteri etter tilskuerne. Dette var et lite lokalt tog. Tre timer med vandring, ropende unger og bestemødre med stortromme på rullatoren senere begynte vi å nærme oss slutten.

Søndag og mandag var ganske like. Vi ble hentet kl 0630! fra leiligheten, kjørt til garasjen for å være med å pakke utstyr. Deretter kjørte vi til et sentrum hvor det ble satt opp en base for vakta. Dette hadde tyskerne kontroll på. Før vi visste ordet av det rumlet det i et aggregat, og flere luftbøyletelt vokste opp på null tid. Benker og bord ble satt opp, og bårer ble satt på egne stativ og et behandlingsområde tok form. Så kom den tekniske etaten deres. Enda et telt spratt opp, varmluftsaggregat montert og plutselig ble vi servert frokost i en oppvarmet spisesal på størrelse med et voksent møterom. Denne gangen ble vi nordmenn delt i to, og spredt ut på forskjellige lag som skulle stå langs ruten til nye parader. Det største faremomentet vi ble forespeilet var om unger havnet under hjulene på en traktor eller en av paradevognene, eller hodesmerter etter å ha blitt truffet av noe tungt godteri i høy fart. Da paraden kom skjønte vi problemet. Paraden bestod av alt fra korps til fots, via danseband på en traktorhenger og til
 enorme fantastiske kreasjoner som lett nådde tredje etasje på de omkringliggende bygningene. Det var sjelden fysiske sperringer mellom paraden og folkemengden, så alle kjøretøyene hadde egne folk for å holde mengden på ihvertfall en armlengdes avstand. Alle kastet godteri og blomster rundt seg til jublende tilskuere, og de voksne var ofte like ivrige samlere som barna. Litt ut i vakta ble vi hentet inn for å spise. Da hadde kokkene dukket opp i bespisningsteltet, og vi ble servert varmmat med dessert, og en matpakke som skulle holde oss gjennom resten av vakta. Vaktene ble avsluttet så vi var hjemme mellom kl 19 og 20 disse kveldene.

En av de mindre paradevognene.Tirsdagen var vaktfri, og dagen ble brukt til litt sightseeing og shopping i Köln før Hjelpekorpset avsluttet sin del av karnevalet med en skikkelig fest. Her ble vi introdusert for en tradisjonsrik skikk som kaltes Nubbelverbrennung. Dette gikk ut på at alle synder man hadde gjort i løpet av karnevalet ble bekjent til en dukke som dermed tok på seg skylden for alt, og man ble tilgitt når denne dukken til slutt ble brent. Denne kvelden fikk vi mange lovnader om flere som skulle møte opp og si hadet når vi forlot Tyskland dagen etter.

Onsdag. Flyet gikk kl 10. Skyssen hentet oss klokken alt for tidlig på morgenen. Kl 1430 landet vi på norsk jord etter å ha fått gjennomsøkt håndbagasje etter en saks, som senere ble godkjent av sikkerhetskontrollen, og bare ett kolli i manko. Slitne men godt fornøyde returnerte vi hjem og ser nå frem til å få besøk av noen tyskere i mai.